Old English · noun
belltacen
Normalised belltācen
- Part of speech
- noun, neuter
- Declension
- strong a-stem
- IPA
- /ˈbellˌtɑː.ken/[ˈbeɫˌtɑː.ken]
- Syllables
- ˈbell · ˌtɑː · ken (3 syllables)
- Modern English
- signalbell
Meaning
-
signal by bell
Declension
| Singular | Plural | |
|---|---|---|
| Nominative | belltācen | belltācnu |
| Accusative | belltācen | belltācnu |
| Genitive | belltācnes | belltācna |
| Dative | belltācne | belltācnum |
All forms (6)
Etymology
From belle + tācen.
Source: Wiktionary, CC BY-SA 4.0 · en.wiktionary.org/wiki/belltacen · CC BY-SA 4.0 licence · Attribution