eldertongue

Old English · adjective

brytel

Part of speech
adjective
IPA
/ˈbry.tel/
Syllables
ˈbry · tel (2 syllables)
Modern English
brittleeasily

Meaning

  1. easily broken, brittle

Declension

Strong declension of brytel
MasculineFeminineNeuter
Singular
Nominative brytelbrytelbrytel
Accusative brytelnebrytelebrytel
Genitive brytelesbrytelrebryteles
Dative brytelumbrytelrebrytelum
Instrumental brytelebrytelrebrytele
Plural
Nominative brytelebrytelabrytelebrytel
Accusative brytelebrytelabrytelebrytel
Genitive brytelrabrytelrabrytelra
Dative brytelumbrytelumbrytelum
Instrumental brytelumbrytelumbrytelum
Weak declension of brytel
MasculineFeminineNeuter
Singular
Nominative brytelabrytelebrytele
Accusative brytelanbrytelanbrytele
Genitive brytelanbrytelanbrytelan
Dative brytelanbrytelanbrytelan
Instrumental brytelanbrytelanbrytelan
Plural
Nominative brytelanbrytelanbrytelan
Accusative brytelanbrytelanbrytelan
Genitive brytelrabrytelenabrytelrabrytelenabrytelrabrytelena
Dative brytelumbrytelumbrytelum
Instrumental brytelumbrytelumbrytelum

All forms (10)

Etymology

From Proto-West Germanic *brutil. Equivalent to *bryttan + -el.

Descendants

brittle

Source: Wiktionary, CC BY-SA 4.0 · en.wiktionary.org/wiki/brytel · CC BY-SA 4.0 licence · Attribution